fbpx

Den ultimate nybegynnerguide til investering i renter

Å investere i renter

Okei, dette innlegget om renter og investeringer har jeg lovet meg selv å skrive i lang tid. Men som jeg skrev i dette innlegget om renter, så synes jeg renter rett og slett er litt kjedelig. Og vanskelig faktisk. Særlig rentefond synes jeg er krevende å forstå mekanismene bak. Joda, jeg kan teoriene bak det, og forstår derfor de større linjene. Men å virkelig forstå det som skjer i praksis i et fond, det er ikke lett. Det er mange vanskelige ord, og stoffet oppleves som nokså utilgjengelig. Jeg har aldri lest noe som har klart å forklare dette med rentefond på en god og enkel måte for helt vanlige folk.  Så da får jeg prøve selv. Men jeg advarer deg, denne er litt tung å lese.

Selv investerer jeg  faktisk ikke i rentefond. Dels fordi jeg har lån, og ser på nedbetaling av gjeld som en vel så god og risikofri renteinvestering. For hver krone jeg betaler ned på gjeld, sparer jeg renta på den krona. Og en krone spart, er som kjent en krone tjent. Lånerenta er enkel å forholde seg til, og den er relativt stabil. Men en annen grunn til at jeg ikke investerer i rentefond er at jeg allerede er eksponert godt mot renter via andre løsninger. La meg forklare dette nærmere.

Vi er alle renteinvestorer

Når jeg over skriver at jeg ikke investerer i rentefond, så betyr det ikke at jeg ikke er eksponert mot renter. Som nevnt betaler jeg ned på gjeld, jeg har også penger på bufferkonto som gir rentekroner (selv om renta der ikke er så mye å skryte av).

Men de største renteinvesteringene mine er det faktisk ikke jeg som  kontrollerer eller styrer, nemlig pensjonssparingen i det offentlige. Det er mange som glemmer pensjonssparing når de skal se på totalen av investeringer og verdier, men det utgjør antagelig en stor del av investeringene dine!

Pensjon og renter

Folketrygden setter av 18,1 % av lønnen din (opp til 7,1 G)  til fremtidig pensjon. Dette beløpet blir justert opp i takt med prisstigningen og har derfor en risikofri rente. Norge styrer etter et inflasjonsmål på 2 %, dvs at forventet rente over tid ligger på omlag 2 %. Hvertfall i teorien.

Det samme gjelder den offentlige tjenestepensjonen jeg får som ansatt i kommunen. Fra 2020 setter de av 3,7 % av lønnen til fremtidig pensjon, i tillegg betaler jeg selv 2 % av lønnen gjennom obligatorisk pensjonstrekk, totalt 5,7 % av lønnen. Også disse pengene justeres opp i takt med prisstigningen og har en risikofri rente.

Som offentlig ansatt har jeg derfor all obligatorisk pensjonssparing allerede eksponert mot renter.

Jobber du i privat sektor gir også pensjonspengene fra folketrygden risikofri rente.  Trolig er også en stor andel av tjenestepensjonen din plassert i renteprodukter, med mindre du aktivt har valgt å endre investeringsprofil. (Dette kan jeg forklare mer om i et annet innlegg senere.)

Derfor er vi alle renteinvestorer allerede, og det bør tas med i vurderingen når vi vi skal vurdere hvor stor andel av verdiene våre vi skal investere i ytterligere renteprodukter. Selv har jeg landet på at jeg allerede er så tungt inn i renter på den langsiktige sparingen at det ikke er nødvendig med enda mer.

Jeg jobber med en artikkel om hva du bør tenke på når du skal vurdere risiko og hvor mye du bør investere i henholdsvis renter og aksjer. Jeg vil lenke til den her når den er klar.

Hva er renter?

Jeg har allerede skrevet et langt innlegg om renter og hvordan rentene påvirker økonomien din, og du kan lese det her. En god ting kan likevel ikke gjentas for ofte. Kort sagt er renter prisen på å låne penger. Når du låner penger av banken, må du betale renter tilbake. Hvis vi ikke gjorde det, ville ingen ha incentiver til å låne bort penger. Mulighet til å låne penger er viktig for vekst og utvikling i samfunnet. Når du har penger i banken, låner du dine penger bort til de og får renter tilbake.

Dess høyere risiko långiver tar, dess høyere rente. Det er grunnen til at du betaler høyere rente på kredittkortet enn på boliglånet.

Renter som investering

Det høres rart ut å snakke om renter som investering, når det i praksis handler om at du låner ut pengene dine. Men investering handler jo nettopp om å binde penger for en periode mot en forventning om å tjene penger på det. Nå mener jeg ikke binding i bokstavelig forstand, for pengene kan være lett tilgjengelig, og du trenger heller ikke forplikte deg til en periode.

Det er i hovedsak to måter å låne ut pengene dine på:

  1. Den ene er i form av bankinnskudd i banken. Ulike kontotyper vil gi ulike renter, som brukskonto, sparekonto og BSU-konto.
  2. Den andre formen for å låne ut penger er ved å kjøpe obligasjoner. Obligasjoner er egentlig bare et mer komplisert ord for et lån. Strengt tatt kan man si at vi som privatpersoner utsteder obligasjoner når vi tar opp lån i banken.

Bankinnskudd tror jeg ikke at jeg trenger å gå nærmere inn på. Men la oss se litt nærmere på obligasjoner.

Hva er obligasjoner?

En obligasjon er en samlebetegnelse på rentebærende papir.  I dette papiret skal lånevilkårene fremgå, som varighet, rente, renteutbetalingsdatoer og eventuelt renteregusleringsbestemmelser. Det avtales altså hvordan lånes skal betales tilbake. Om det skal betales avdrag og/eller renter underveis, eller om alt skal betales tilbake først når låneperioden er over. Det er den som trenger å låne pengene som utsteder obligasjonen og selger den på pengemarkedet.

Obligasjoner finnes i mange undervarianter og vi skiller de fra hverandre etter hvor lang varighet (løpetid) de har, og hvem som utsteder de.

Oversikt obligasjoner og fond:

rentefond

En obligasjon er i hovedsak enten utstedt av en stat (statsobligasjoner) eller et selskap (kredittobligasjoner). Men også kommuner og fylker kan utstede obligasjoner.

Statsobligasjoner regnes for å være sikre og ha lav risiko. Det er fordi at en stat har lavere sannsynlighet for å gå konkurs og ikke klare å betale tilbake forpliktelsene sine. Men helt sikre er de ikke. De som husker situasjonen for Hellas etter finanskrisen i 2008 husker kanskje at det var en stor og reell fare for at staten Hellas skulle gå konkurs. Statsobligasjonene var slett ikke så sikre likevel.

Kredittobligasjoner  (lån til selskaper) har noe høyere risiko (et selskap kan gå konkurs) og man kan derfor forvente høyere renteavkastning på disse enn på statsobligasjonene.

Hva påvirker prisen og inntjeningen på rentepapirer?

Jeg skal ikke gå alt for detaljert inn på prisingen på obligasjoner, men jeg skal prøve å gi en forenklet forklaring på hva som påvirker prisen og hvilke mekanismer som gjør at man kan tjene penger på rentepapirer.

Prisutviklingen (kursen) vil avhenge av om det er avtalt fast eller flytende rente på obligasjonen.

Ved fast rente: Når renten går opp, går kursen på obligasjonen ned. Når renten går ned, går kursen på obligasjonen opp.

Årsaken til dette er enkel: La oss si at du har kjøpt en obligasjon til fastrente på 5 %. Så stiger markedsrenta til 6 %. Da er din obligasjon mindre attraktiv enn alternativene, og din obligasjon faller i pris til de oppnår samme rente. La oss si at du låner ut 1000 kroner, altså at du kjøper obligasjonen for 1000 kr. Løpetiden er 1 år og renten er 5 %, og du vil neste år få igjen både investeringen og avkastningen, totalt 1050 kroner.

Så stiger renten til 6%. Avtalen er fremdeles at du skal få 1050 kroner om ett år. Hvis andre skal være interessert i investeringen nå, må prisen være 943,40 kr eller lavere. Det vil gi de samme (eller bedre) avkastning enn de kan få ellers i markedet.

Hvordan ville det sett ut om renten isteden sank til 4 %? Avtalen er fortsatt at du skal få 1050 kroner igjen om ett år. Da vil prisen på din obligasjon øke siden du kan tilby en bedre avkastning enn markedet. Prisen vil øke opp til 1009,62 kr.

Renten er altså stabil hele veien (5 %), men kursen endrer seg for å kompensere renteendring i markedet.

Dess lenger løpetiden er, dess mer vil verdien endres ved renteendring, fordi vi også må ta med forventet gevinst/tap fra løpende renter i hele perioden. Vi vil altså ha samme effekt på prisen, bare sterkere.

Ved flytende rente: Kursen på obligasjonen holder seg stabil, men den løpende avkastningen fra rentene øker/minker i takt med renteendringen.

Det er altså 2 måter å tjene penger på rentepapirer: Kursendring og renteinntekter.

 

Obligasjoner og risiko

I eksempelet med fastrente over endret rentene seg drastisk på bare en dag. Det er ikke vanlig. Det er nettopp på grunn av at det er små endringer i rentemarkedet at obligasjoner  er en investeringsform som gir relativt lav risiko. Og dess kortere tidshorisont, dess lavere risiko. Det kommer av at renten beveger seg mindre på kort sikt enn lang sikt. Men det er ikke risikofritt å investere i rentepapirer og ulike rentepapirer gir ulik risiko. Rentepapirer regnes å ha lavere risiko enn for eksempel aksjeinvesteringer.

Det er i hovedsak fire former for risiko forbundet med obligasjoner:

  1. Markedsrisiko (renterisiko)
  2. Kredittrisiko
  3. Valutarisiko
  4. Likviditetsrisiko

Markedsrisiko:

Markedsrisiko, også kalt renterisiko, er knyttet til endringer i den løpende markedsrenta. Vi har sett at prisen på obligasjonen endrer seg når renta endrer seg. Ved fastrente er renterisikoen er først og fremst viktig hvis man planlegger å selge obligasjonen før den utløper. Hvis man (eller fondet da..) derimot holder på obligasjonen hele perioden utgjør ikke renta noen risiko, ettersom vi allerede har avtalt hvor mye vi skal få igjen når obligasjonen utløper.

Kredittrisiko:

Kredittrisiko er knyttet til risikoen for at de som har utstedt obligasjonen ikke klarer å betale renter slik de har lovet, eller at de ikke betaler tilbake beløpet de har lånt. Som nevnt over, er statsobligasjoner normalt tryggere enn kredittobligasjoner. Risikoen for at en stat ikke skal klare å betale tilbake pengene eller rentebetjene lån er relativt lav.

Det finnes byråer som har spesialisert seg på å vurdere kredittrisiko, såkalte kredittratingbyrå. De følger selskapene tett og rangerer de etter hvorvidt de mener at selkapet kan betjene gjeld.

En vanlig skala går fra AAA til D. Der AAA er beste kredittrangering, og D er dårligst. Dess høyere rating, dess lavere risiko antas du å ta, og dess lavere rente kan du forvente. Dess lavere rating, dess høyere risiko tar du, og dess høyere rente bør du kreve.

Høyrisikoobligasjoner kalles High Yield eller junk bonds.

Kredittrisiko kan også påvirke verdien på obligasjonen. Dersom markedet begynner å tvile på at selskapet vil klare å innfri sine forpliktelser, kan prisen på obligasjonen falle selv om rentene er uendret. Dette er særlig aktuelt i krisetider.

Valutarisiko:

Investeringer i obligasjoner med andre valutaer enn vår egen gir en ekstra usikkerhet i form av valutakursedringer.

La oss si at du investerer i en amerikansk obligasjon, og den stiger 5 % på ett år. Hvis dollarkursen samtidig faller 10 % mot den norske kronen så hjelper det ikke at fondet i seg selv har steget. Du sitter likevel igjen med mindre penger målt i norske kroner.

Likviditetsrisiko: 

Alle investeringer er til en viss grad forbundet med en risiko for at du ikke får frigjort kontanter når du ønsker. Altså at du ikke får solgt plasseringene dine videre. Denne er risikoen er normalt lav på rentepapirer. Det er likevel flere eksempler på at det kan skje.

I denne artikkelen på Nordnet.no står det beskrevet hvordan høyrisikoobligasjoner nærmest kollapset, og skapte stor uro i markedet. Her slo flere av de risikoelementene jeg har nevnt over inn, og førte til en nedgang på 20% på en måned. Merk at dette var i det såkalte High Yield-markedet, som det er forbundet større risiko med.

Hvorfor bør du investere i renter?

Obligasjoner har egenskaper som gi stabilitet til en investeringsportefølje. Prisen på obligasjoner går ofte opp når aksjemarkedet faller, avhengig av om du har rentepapirer med fastrente eller ikke.  Obligasjoner er mindre risikabelt enn aksjer, og svinger mindre. Obligasjoner kan derfor virke som en motvekt til store svingninger i aksjeporteføljen.

Hvordan investere i renter?

For oss vanlige småsparere er det ikke så lett å investere direkte i rentepapirene som finnes der ute. Det kommer av at vi sjelden har nok midler til å kjøpe et helt lån på flere hundre tusen eller millioner kroner. Løsningen for oss er derfor å investere indirekte via rentefond. Når jeg likevel har brukt så mye tid på å beskrive hva obligasjoner og renter er, er det fordi jeg mener det er klokt å forstå litt om hvordan det underliggende markedet fungerer når vi investerer i rentefond.

Heldigvis er det blitt enkelt å investere i rentefond, og du kan gjøre det via din dagligbank, eller mer spesialisert investeringsbank som Nordnet.

Merk at man ikke kan investere i rentefond via aksjesparekonto (ASK), da bør man heller vurdere en såkalt kapitalforsikringskonto /fondskonto. (Kjært barn har mange navn, her har bransjen dessverre ikke klart å enes om en standard for hva man skal kalle denne typen konto, og det kan derfor være litt vanskelig å orientere seg.)

Hva er rentefond?

Rentefond er en samlebetegnelse for fond som investerer i rentebærende papirer. For at det skal kunne kalles et rentefond må det være minst 80 % rentepapirer  i fondet. På samme måte må det være minst 80 % aksjer for å kunne kalle det et aksjefond. Med andeler mellom dette kalles det kombinasjonsfond.

Alle rentefond, er lovpålagt å spre sine investeringer på flere papirer og utstedere (minimum 16 utstedere (unntak for stat)).

Som tabellen høyere opp viste skiller vi mellom pengemarkedsfond, obligasjonsfond og kredittobligasjonsfond. En godt balansert rentefondsportefølje bør være sammensatt av obligasjoner som representerer ulik risiko og løpetid.

Pengemarkedsfond

Pengemarkedsfond er rentefondstypen med lavest risiko. De investerer i kortsiktige sertifikater, dvs rentepapirer med bindingstid på under 1 år.  Risikoen i disse er først og fremst knyttet til løpetid og hvor usikker kreditt de kan investere i. Korte pengemarkedsfond investerer i svært korte rentepapirer (under 3 måneder løpetid), mens lange pengemarkedsfond investerer i rentepapirer med opp til ett års varighet. Kredittrisikoen er knyttet til om fondet investerer i offentlig utstedte rentepapirer (som stater), eller private foretak (bedrifter). Lav risiko betyr også lavest forventet avkastning. Du skal likevel kunne forvente noe høyere avkastning enn banksparing. Husk at ved normal banksparing er du sikret innskuddet ditt gjennom Bankenes siktingsfond (hvertfall opp til 2 millioner per bank). Dette er ikke tilfelle ved sparing i rentefond, derfor skal du også kunne forvente noe høyere rente.

Pengemarkedsfond deles inn i følgende grupper:

  • Pengemarkedsfond med lav risiko: Dette er fondsgruppen med aller lavest risiko. Disse investerer i de korteste rentepapirene og  i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune, statsforetak) og banker.
  • Pengemarkedsfond: Også disse fondene investerer i de korteste rentepapirene, men de tar litt mer risiko enn pengemarkedsfond med lav risiko ved at de også investerer i rentepapirer som er utstedt av private foretak.
  • Internasjonale pengemarkedsfond: Fond som investerer i rentepapirer i utenlandsk valuta og som ellers oppfyller kravene som gjelder for pengemarkedsfond.

Hvem passer pengemarkedsfond for?

Pengemarkedsfond er egnet for penger som må være lett tilgjengelig. Noen mener at det til og med kan brukes til bufferpenger. Jeg er usikker på om jeg er enig i det, men du skal kunne forvente at pengene både er lett tilgjengelig og ikke utsatt for store svingninger, så kanskje for deler av bufferen?

Obligasjonsfond

Obligasjonsfond er rentefond som investerer i langsiktige rentepapirer (med bindingstid over 1 år).

Den største forskjellen mellom obligasjons- og pengemarkedsfond er at obligasjonsfondene har større markedsrisiko som følge av en renteendring. Over tid vil avkastningen i et obligasjonsfond normalt være noe høyere enn i et pengemarkedsfond.

Obligasjonsfondene er inndelt i grupper etter hvor lang bindingstid rentepapirene i fondet har:

  • Obligasjonsfond 0-2: Fond som i hovedsak investerer i relativt korte rentebærende verdipapirer.
  • Obligasjonsfond 2-4: Fond som i hovedsak investerer i middels lange rentebærende verdipapirer.
  • Obligasjonsfond 4+: Fond som i hovedsak investerer i lange rentebærende verdipapirer.
  • Internasjonale obligasjonsfond: Fond som investerer rentepapirer i utenlandsk valuta, eller en kombinasjon av norsk og utenlandsk valuta.

Hvem passer obligasjonsfond for?

Obligasjonsfond egner seg til sparing i noen år for å ha råd til større innkjøp og investeringer, som egenkapital ved bil-, bolig- eller båtkjøp, eller større begivenheter som bryllup og jubileer. Pengene må ikke være tilgjengelig på  kort varsel, og du kan tåle noe større svingninger, som vil øke forventet avkastning. Obligasjonsfond passer dermed godt til sparing på mellomlang sikt.

Andre rentefond

Rentefond som ikke tilfredsstiller kravene for å kunne bli klassifisert i de gruppene som er nevnt ovenfor klassifiseres i en egen kategori, kalt andre rentefond. Dette kan  være rentefond som investerer i rentepapirer med lavere kredittkvalitet enn det som tillates i de andre kategoriene, som kredittobligasjonsfond. Disse investerer blant annet i obligasjoner utstedt av bank, forsikring og industriselskap, og legger større vekt på lånetakers kredittrisiko og i mindre grad på markedsrisiko.  Det kan også være fond som bruker derivater eller teknikker (for eksempel gearing eller shorting), som ikke er tillatt for de andre gruppene. Det skal jeg ikke gå inn på i denne artikkelen.

Hvordan finne rentefond?

Ofte kan du se på navnet hva slags rentefond det er, men dette er ikke alltid så lett å lese. Men noen navn kan gi info om det er lange eller korte renter, og om det investerer i rentepapirer fra bestemte regioner. Det beste er likevel å lese informasjonen om selve fondet. På Nordnet har de en fin side der du kan søke opp fond etter type (rente). Der vil du også se hva slags kategori rentefond det er.

Det er lurt å lese nøkkelinformasjon om fondet for å få innblikk i hvordan det forvaltes og hva slags verdipapirer de kjøper. Du finner nøkkelinformasjon ved å klikke deg inn på fondet. Alle som formidler fond må gjøre tilgjengelig nøkkelinformasjon om fondene.

 

 

Puh.. Der var vi i mål.  Jeg er egentlig litt imponert om du har orket å lese hele artikkelen. Har du blitt litt klokere på renteinvesteringer? Jeg håper det!

 

Lykke til med investeringene dine, og legg gjerne igjen en kommentar under.

 

 

rentefond

Comment

There is no comment on this post. Be the first one.

Leave a comment