fbpx

Hvem spør du om råd?

Hvem går du til for råd? Og hva er det beste svaret du kan få? Les mine tips om hvordan du kan sortere gode fra dårlige råd i jungelen av informasjon. 

-Hvor lang er en tråd?

Det svarte min venninnes mann meg, da jeg for mange år siden spurte om hvor mye det koster å pusse opp et bad. Han er rørlegger.

Et godt svar på et håpløst spørsmål. Det var nemlig umulig for ham å si noe om det uten å vite mer om vår situasjon. Hvor stort er badet? Hva skal gjøres? Hvor mye skal dere gjøre selv? Hvilke materialer skal dere bruke?

Det samme svaret bør du få fra en økonomisk rådgiver når du spør hva du bør investere i, eller hvor stort lån du bør ha. Det er vanskelig å komme med generelle råd uten å vite noe om din situasjon. Derfor bør et enkelt spørsmål bli besvart med mange motspørsmål. Hva skal pengene brukes til? Når skal du bruke pengene? Hvor risikovillig er du? Hvor mye tid vil du bruke på investeringene dine? Hvor mye kunnskap har du om investeringer? Hvilke andre utgifter har du? Hvor mye egenkapital har du? Hvilke andre lån har du? Hvilke planer har du for fremtiden? Hva drømmer du om? Hva er viktig for deg?

En god økonomisk rådgiver stiller disse spørsmålene før de gir deg råd.

I don´t need google, I ask my dad

Så hvem bør du lytte til når det gjelder å få råd om økonomi? Familie og venner? Instagrammere eller økonomibloggere? Finansrådgiveren i banken? Journalister i dagsavisene?

Det er ikke så lett å orientere seg i dag, og det er flere og flere stemmer som prøver å si deg hva du bør gjøre. Jeg er for så vidt en av de.

En fornuftig tilnærming er å spørre flere steder, og så gjøre litt research selv. Ikke ta forhastede beslutninger og ta ansvar for egen økonomi. Hvis du ikke forstår, spør til du forstår. Google er din venn.

Selger vs rådgiver

Jeg og mannen min kjøpte vår første leilighet som 23/25 åring i 2005. Jeg trodde da naivt nok at eiendomsmegleren var en slags nøytral mellommann. Det lå da i ordet: megler. Derfor stolte jeg også på det meste megleren sa, og skjønte ikke at megleren først og fremst var der for å ivareta selgers interesse. Mine egne foreldre hadde få råd å stille opp med, og vi følte oss nokså alene i jungelen. Heller ikke i banken fikk vi noen gode råd om hva som var fornuftig lånebeløp, og hvordan f eks fellesgjeld påvirket økonomien vår. Vi tenkte at både megler og bank var profesjonelle rådgivere som var ute etter vårt beste. Altså, jeg forstod at de hadde et oppdrag om å selge, men jeg forstod ikke i hvor stor grad det påvirket rådene de ga oss.

Jeg kan flire av vår naivitet i dag, men jeg tror ikke jeg er alene om å ha hatt det sånn som ung og ny i markedet. Jeg savnet et sted å henvende meg der jeg kunne få gode og nøytrale råd. Informasjon var heller ikke så lett tilgjengelig på nett som det er i dag. Men selv om det hadde vært det, er jeg usikker på om jeg hadde klart å sortere informasjonen godt. Noen av oss husker både Terra-skandalen  og Røeggen-saken, der bankene ga både dårlig rådgivning og solgte dårlige produkter med katastrofale følger for kundene. Forhåpentligvis slipper vi å se noe sånt igjen.

Det har blitt bedre, men vi må være våkne

Det har heldigvis skjedd ting siden 2005 og vårt første leilighetskjøp (som vi forøvrig kjøpte for dyrt og solgte med tap). Bankenes finansrådgivere har gått gjennom en autorisasjonsordning som i større grad skal sikre at de gir råd som gavner kundene, og de verste intenciv-ordningene som belønnet uansvarlige investeringer og lån er forbudt. Boliglånsforskriften gir også klare begrensninger for bankenes utlånspraksis.

Likevel: I senere år har vi sett gjennom Panama-papers-saken og saken om skapindeksfond som DNB tapte tidligere i år at vi aldri kan sove i timen som forbruker og småsparer. Vi må være årvåkne.

What’s in it for you?

Når du spør om råd hos profesjonelle bør du alltid har i bakhodet at de først og fremst er selgere. De kan godt være selgere OG rådgivere, men levebrødet deres er avhengig av at du kjøper deres produkter og tjenester. Kanskje ikke direkte, men indirekte. Med mindre de tar betalt for selve rådgivningen, da er de mindre bundet av å selge deg noe, bør du alltid ha som utgangspunkt at du snakker med en selger.  Jeg diskuterte dette med en bekjent som jobbet i et av nordens største finanshus/bank, og han sa det rett ut: Vi gir råd om hvilke av våre produkter som passer deg best, det kan du stole på. Nøkkelordet her er “våre”.  Banken skal gi best mulig rådgivning innenfor det produktspekteret de tilbyr. Hvis de ikke tilbyr det beste ser de det neppe som sin jobb å anbefale deg å gå til konkurrenten som gjør det.

Du bør derfor gjøre det til en vane å spørre rådgivere om hva de tjener på de ulike valgene du tar. Det betyr ikke at det er feil at de tjener penger på det, de driver tross alt forretning. Det betyr bare at du gis muligheten til å ta et opplyst valg.

Hva med forbrukerøkonomene?

Det har blitt populært blant bankene å ansette forbrukerøkonomer som skal virke som “nøytrale” rådgivere og de blir hyppig sitert i mediene. Men det er ikke uten grunn at de ofte er ansatt i kommunikasjonsavdelingene, de er nemlig bankenes fremste reklameprofiler. Unge, ofte vakre kvinner som snakker om økonomi som om de var bestevenninna di. Men de vil selvsagt heller aldri opptre illojalt ovenfor sin arbeidsgiver og anbefale en annen leverandør, selv om det noen ganger ville vært det beste for deg.

Stol ikke på meg

Hva med bloggere som meg selv, og influencere på sosiale medier? Mange av disse har gjort økonomi og sparing til noe vi snakker om i lunchpausen, og rådene florerer. På den ene siden elsker jeg at vi nå er mange som snakker om økonomi, på den andre siden ser jeg at noen også uttaler seg bastant og uten de nødvendige nyansene som temaet krever. Jeg er ydmyk for den påvirkningskraften jeg har fått, og jeg kjenner på et ansvar når jeg bruker den. Likevel har jeg noen produkter jeg har reklamert for, og også jeg ønsker å tjene noen kroner på alle de utallige timene jeg legger ned i arbeidet jeg gjør. Mange av oss selger også egne produkter, som kurs, bøker, e-hefter, foredrag, og det som ser ut som uselviske råd, kan være en del av en nøye planlagt salgsstrategi. Ikke alle er så flinke til å merke dette med reklame heller, og ofte er det en venninne-aktig tone i kommunikasjonen, med masse hjerter og emojis. Da føles det nesten som om du tar imot råd fra en venninne, mens du i virkeligheten tar imot råd fra en selger som snart skal slippe sin neste bok eller e-hefte.

Så, kan du stole på rådene vi gir?

Ikke uten videre. Du bør følge meg, andre bloggere og influencere med samme type skepsis som alle andre du tar i mot råd fra. Du bør spørre deg følgende: Hvilken kompetanse/erfaring har personen som gir rådene. Hva tjener vedkommende på å gi rådene? I hvilken grad passer rådene som gis din situasjon?

One size never fits all

Jeg vet det er fristende å spørre et enkelt spørsmål, og få servert et enkelt svar. Jeg vet at mange ikke synes økonomi er et superspennende tema, og egentlig bare ønsker konkrete råd om hva de bør gjøre og hvordan. Men det er sjelden et one size fits all-svar, og hvis du får det bør du styre unna. Og det gjelder enten det er banken din, forbrukerøkonomen eller en blogger som gir rådet. En god rådgiver bør besvare dine spørsmål med enda flere spørsmål, fortelle deg om alternativene og risiko, og overlate til deg å ta avgjørelsen når du har fått nok informasjon til å ta et godt og opplyst valg. Du bør få tid til å tenke, og det må være rom for å spørre når du ikke forstår.

Nå du kommer til noen for råd, er det første de bør spørre deg:

Hvor lang er din tråd?

 

Vil du lese mer av oss? Her finner du alle våre innlegg på bloggen.

 

 

 

Comment

There is no comment on this post. Be the first one.

Leave a comment