fbpx

Investering, ABC for nybegynnere

Annonse: Kjære nybegynnere. Denne bloggposten inneholder annonselenker til Nordnet. Dersom du velger å benytte de mottar vi en sum som vil være et kjærkomment bidrag for alt arbeidet vi legger i å produsere tekster og eventer for våre medlemmer og lesere.  Det koster selvsagt ikke noe ekstra, og du velger selv om du vil benytte deg av det.  

Åh, så kult at du har funnet denne bloggposten. Da betyr det kanskje at du har lyst til å begynne å investere, men ikke vet helt hvor du skal begynne?

Fortvil ikke, her tar jeg deg gjennom det viktigste du trenger å vite for å komme i gang. Det er ikke så skummelt som mange tror, og når du først begynner, så skal du ikke se bort fra at du rett og slett kan bli litt bitt av basillen. Ja, det er faktisk lett å bli litt hekta på aksjer!

Er du fortsatt usikker på om investeringer er noe for deg? Synes du det føles tryggere å ha pengene på konto slik at du kan se de vokse jevnt og trutt? Da må vi snakke litt om hvorfor det er lurt å investere først. 

Investere, hvorfor er det lurt? 

Utover at det er gøy, læringsrikt og utrolig motiverende er det gode grunner til at investeringer er både smart, og økonomisk lurt, slik jeg ser det. La oss ta for oss hvertfall 3 grunner til at du bør ta fatt på investorreisen din: 

  1. Inflasjon
  2. Avkastning
  3. Jeg vs. Meg

Inflasjon, den usynlige pengetyven

La oss ta inflasjon først. Inflasjon er lik prisstigningen i samfunnet, og er det som gjør at vi får mindre og mindre for pengene hvert år. Du husker kanskje tilbake til da du var ung og du fikk en karamell for en slikk og ingenting? 

Selv er jeg født i 1982. Da kostet en liter melk under 4 kr. Hvis jeg hadde gått i butikken i dag og forsøkt å kjøpe 1 liter melk for samme beløp ville de nok ledd av meg. I dag må jeg forvente å betale mer enn 4 ganger så mye. Det er det som er inflasjon. Pengene blir mindre verdt etter som tiden går. Det er litt moro å leke med tallene. Norges Bank har laget en kalkulator der du selv kan regne ut hvor mye pengene har endret seg i verdi over tid. 

Og hvorfor er inflasjon viktig når vi skal vurdere om vi bør investere eller ikke? Det er fordi dess lenger det er til du skal bruke pengene, dess mindre verdt vil de bli. Hvis du sparer pengene i madrassen i 20 år, vil du faktisk talt ha tapt penger mens du ventet på å bruke de. Kjøpekraften din er redusert med nesten 34 prosent.  

Investering gir høyere avkastning

Det bringer oss til neste punkt på listen: avkastning. For å unngå at inflasjon spiser opp pengenes verdi over tid, må vi sørge for at de vokser. Det betyr at madrassen er utelukket som oppbevaring. Vi er nødt til å plassere pengene et sted som gir bedre avkastning. 

Bankkonto kan føles trygt og godt, og de rentekronene man får gjør at man vet hva man til enhver tid tjener på å ha der. De siste årene har imidlertid rentene på bankkonto vært lave. Veldig lave. Noen kontoer har renter knapt verdt å nevne.  De har vært så lave at pengene har fortsatt å minke i verdi selv om du har hatt renteinntekter på de. På kort sikt er det kanskje ikke så mye å snakke om, men på lang sikt har det stor betydning. 

For å få høyere avkastning må vi derfor lete utenfor de trygge bankkontoene. Og det er her aksjemarkedet kommer inn. Oslo børs har hatt en gjennomsnittlig avkastning de siste 40 årene på ca 10 prosent. Vi vet jo ikke om det vil være fasiten i tiden fremover, men det er gode grunner til å tro at vi også tiden fremover vil ha selskaper som klarer å tjene penger. Men om veksten blir like høy, er ikke godt å si.  

2% vs 8%, er det så nøye?

Så, hva utgjør forskjellen på f eks 2% og 8 % over en periode på 10, 20 og 30 år?

Nedenfor har jeg laget en graf som viser veksten på 30 000 kr over tid. Her ser du at forskjellen er enorm. Dersom du har 2% avkastning har du etter 30 år 54 340 kr. Med 8% avkastning har du hele 301 879 kr. Som du ser av grafen blir forskjellen større dess lenger tid som går. (Skatt og inflasjon er ikke medregnet, men ville faktisk gjort forskjellen enda større, fordi du skatter av renteinntekter hvert år, mens du ikke skatter av løpende aksjegevinst i ASK)

Avkastning bank vs børs

Investering i Meg vs. Jeg?

Hva ønsker du å bruke penger på? Hva ønsker du å bruke livet ditt på? Å spare  og investere penger kan gi deg mulighet til å skape en trygg økonomisk hverdag, men også forfølge drømmer og ta mulighetene som byr seg. Det gjelder å finne balansen mellom forbruk i dag og forbruk senere. Å sette av penger til sitt fremtidige jeg kan være en god motivasjon til å investere. 

Kanskje drømmer du om en jordomseiling, eller å skrive bok? Eller å få mer tid til en hobby? Eller ønsker å du å starte din egen bedrift? Investering kan være nøkkelen du trenger for å kunne ta det første steget. 

En liten helsesjekk på økonomien først

Hvis du har kommet så langt at du tenker på å begynne å investere, så er det kanskje et godt tidspunkt for å se på økonomien din som en helhet, og bare kontrollere at du har et godt utgangspunkt. Selv om jeg ivrer etter å få flere til å investere, er det noen ting som bør være på plass før man begynner å plassere pengene sine i aksjer og fond. Under har jeg satt opp noen punkter som kan gi en pekepinn på om du er klar for å investere eller ikke. 

Jeg har ingen dyr gjeld

Har du forbruksgjeld og kredittkortgjeld bør du prioritere å betale ned på dette først. Dette er fordi rentene er så høye at det skal godt gjøres å klare tjene inn disse i aksjemarkedet. Regnestykket er ganske enkelt; hvis du har 25% rente på forbruksgjelden, og du kan forvente å tjene 8% på aksjemarkedet, så lønner det seg å betale ned gjelden. Å betale ned gjeld kan sees på som helt risiko avkastning, i form av at du sparer rentekostnader.

Jeg har en god buffer

Livet skjer. Aksjemarkedet svinger, og det er derfor lurt å ha noe penger i bakhånd til uforutsette eller ekstraordinære utgifter. Hvis vaskemaskinen ryker, samtidig som du har en større tannbehandling og bilen havarerer, da er det godt å ha noe penger som er tilgjengelig med en gang og som gjør at du slipper å selge aksjer/fond for å få betalt utgiften. Hvor stor buffer du trenger er individuelt. Dess mer ting og eiendeler du har som det kan gå galt med, dess høyere buffer trenger du, det samme gjelder dess større husholdningen din er.

Jeg har et budsjett

Å ha kontroll på inntektene og utgiftene er et viktig ledd i å finne rom for å spare og investere. Det høres banalt ut, men overraskende mange har aldri ordentlig satt seg ned og sett på hvordan det egentlig står til med økonomien. Når man vet hva som går inn og ut, er det også lettere å se hvor man bør gjøre endringer. Å kutte ned på småutgifter, og heller overføre de til sparing kan gi stor gevinst over tid. Det viktigste budsjettet skal gjøre er å gi deg er et realistisk bilde av hvor mye du kan spare. Trikset er å overføre dette beløpet til din spare eller investeringskonto med en gang.

Det er lenge til jeg skal bruke pengene, minst 5-7 år

Å investere på børs krever at man har lang tidshorisont. Børsen er syklisk, det betyr at den svinger. Vi vet hva som skjedde i går, men vi vet ingenting om hva morgendagen bringer og når det neste fallet kommer. Det eneste vi vet er at over de siste 200 årene har børsen pekt oppover på lang sikt, og det til tross for at vi har hatt store børskrakk med jevne og ujevne mellomrom. Derfor er det viktig at du har lang tidshorisont på pengene du skal investere. Ikke så lenge som 200 år, heldigvis, men minst 5-7 år bør du ha. Det betyr at om du skal spare til å kjøpe hus eller bil neste år eller om 3 år, så bør du ikke putte disse på børsen.

Jeg har et forhold til risiko

Før du begynner å investere på børsen er det viktig å vite at man kan tape pengene. Det er derfor det er viktig å ha lang tidshorisont, nettopp for å redusere denne risikoen. Det er heldigvis flere måter å forholde seg til risiko på, men i motsetning til hva mange tror, skal vi ikke prøve å unngå den. Hvis du vil unngå risiko helt, da setter du pengene i banken. Og vi har allerede sett hva det gjør med avkastningen. Tvert imot, vi ønsker å ta noe høyere risiko, nettopp fordi vi håper at vi skal tjene på det. Ved å investere bredt, det vil si å investere i flere aksjer på en gang, og i flere regioner og bransjer, kan vi redusere risikoen betraktelig. Den største risikoen er faktisk deg. Din oppførsel når børsen stiger og synker utgjør den største risikoen for å tape penger på børsen. Derfor er det viktig å ha en god investeringsstrategi, og holde seg til den. 

 

Kan du svare ja på alle disse utsagnene? Da er du klar til å begynne!

Investering for nybegynnere, kom i gang

Så hvor begynner man? Sånn rent praktisk? Det er heldigvis blitt enklere  og enklere, og alt kan skje digitalt via nett. Et godt sted å begynne er ved å opprette en AksjeSpareKonto (ASK).

ASK, perfekt for nybegynnere

Den lureste måten å begynne med investeringer for nybegynnere er ved å opprette en aksjesparekonto (ASK).

ASK er en gavepakke til småsparerne som ble innført i 2017 og som gir småsparere mange av de samme fordelene som “rikingene” har hatt i mange år gjennom sine investeringsselskap.

En ASK består egentlig av 3 kontoer i ett: 

  1. En bankkonto der pengene du kjøper og selger aksjer/fond hentes fra. Det er også denne ev. utbytte betales ut til. Denne kontoen har 0% rente, fordi den skal stimulere til aksjekjøp.
  2. En fondskonto der alle aksjefondene dine oppbevares
  3. En verdipapirkonto der alle enkeltaksjer oppbevares.

I praksis vil likevel disse 3 kontoene se ut som 1 i din bank.

Utsatt skatt, en virkelig skatt

Den største fordelen med ASK er utsatt skatt. Der du før måtte skatte fortløpende ved kjøp og salg av aksjer må du nå først skatte når du tar ut pengene fra ASK-kontoen. Og faktisk kan du ta ut hele beløpet du har satt inn uten å skatte. Det vil si at dersom du har satt inn 3000 kr i mnd i 10 år, kan du ta ut 360 000 kr før du må begynne å skatte.

Hvorfor er utsatt skatt så viktig? For det første booster det sparingen din, ved at du rent faktisk sitter igjen med mer penger. Du får avkastning av avkastningen lenger, og den såkalte renters-rente-effekten blir sterkere. For det andre er du mer fleksibel mhp hva du kjøper. Der du utenfor ASK er “bundet” til dårlige fond/aksjer fordi de tidligere har gitt høy avkastning, og et salg vil medføre høy skatt, kan du gjennom ASK kjøpe og selge fond uten tanke på skatten. Det er først når du tar det ut av ASK (og da mer enn du satte inn) at skatten realiseres.

La oss ta et eksempel:

La oss si at du kjøpte andeler i fond A  for 10 000 kr i 2009. De neste 5 årene ga det skyhøy avkastning, med 25% i året. Det ville gitt deg en gevinst på over 20 000 kr. De siste 5 årene har fondet imidlertid levert langt svakere enn konkurrerende fond.  Du er ikke fornøyd, og ønsker å bytte til et fond som presterer bedre. Utenfor ASK vil du da måtte skatte over 30% av gevinsten, dvs du “taper” ca 7000 kr som ikke kan bli med over i det neste fondet. Det betyr at det nye fondet må ha en avkastning på over 27% før du har hentet inn det du har “tapt” til skatt. Gjennom ASK er denne skatten utsatt, og du kan investere hele beløpet i det nye fondet du velger. Når du velger å ta ut pengene, kan du ta ut de 10 000 du satte inn, før du må skatte noe.

Hvor skal du opprette ASK?

Du kan fint gjøre det i din daglige bank. Men hvis du har lyst til å gå litt lenger, kan du gjøre det i en ren investeringsbank, som for eksempel Nordnet (Annonselink) Nordnet er en ren digitalbank som har spesialisert seg på sparing og investeringer. Personlig liker jeg Nordnet (Annonselink) fordi jeg liker å ha investeringene mine adskilt fra øvrig økonomi, og de har det beste utvalget av aksjer og fond å investere i. Der finner jeg også masse informasjon og inspirasjon gjennom bloggen deres, og det sosiale samfunnet “Shareville” der investorer diskuterer flittig med hverandre. Det koster ikke noe å opprette en ASK, og du kan ha flere ASK for ulike formål, eller for ulike investeringsstrategier. Jeg har totalt 5 stykker, både i min dagligbank DNB og Nordnet. To til meg selv, og ett til hvert av barna, samt ett felles til barna i mitt navn. 

Strategi for nybegynnere

Hva er egentlig en strategi? Strategien din bør si noe om når du skal kjøpe/selge, og hva du skal kjøpe. Det finnes vel omtrent like mange strategier som det finnes investorer. Og hvilken strategi som er den beste, kommer an på hvilke krav du stiller til avkastning, hvor mye tid du har lyst til å bruke på investeringene dine, og hvor mye kunnskap du har. Det fine med investeringer, er at du trenger hverken mye penger, tid eller kunnskap. Det finnes strategier som gjør at du kan lene deg tilbake, lukke øynene og bare la tiden jobbe for deg. Faktisk viser historien at dette kan være en riktig god strategi, ikke bare for nybegynnere, men for alle som investerer. 

På tide å velge fond

La oss først snakke litt om hva aksjefond er, og hvorfor det er lurt å investere i aksjer via fond. 

For å forstå hva et aksjefond er, må vi først ha klart for oss hva en aksje er: En aksje er et verdipapir som sier at du har en eierandel i en bedrift. Det betyr at du har rett til å stille på generalforsamling, og du har også rett til å ta del av overskudd i form av utbytte. 

Et aksjefond består av flere forskjellige aksjer. I Norge er det krav om at det må bestå av minimum 16 ulike aksjer, men normalt består det av mange fler. Et fond kan også bestå av flere fond, og sånn sett bestå av flere hundre eller tusen aksjer. Fordelen ved å investere i fond er at du automatisk får spredt risikoen gjennom å investere i mange selskap på en gang. Ett selskap kan gå konkurs, men sjansen for at alle 16, eller 200 eller 2000 gjør det, er ikke like stor. En viktig forskjell når du eier aksjer via fond, er at du ikke står som juridisk eier av bedriften. Det er det fondet som gjør. Fondet vil dermed utøve eierretten på dine vegne. 

Passive og aktive fond

Fond inndeles gjerne etter hvordan de plasserer pengene. Det første skillet går på om det er aktivt eller passivt forvaltet.  Hvis fondet er aktivt forvaltet, betaler du noen for å forsøke å velge “vinnerne” på markedet. Hvis fondet er passivt forvaltet, et såkalt indeksfond, består fondet av et slags gjennomsnitt av et marked, det vil si at det ikke gjøres noen vurderinger av de enkelte selskapene.  

Videre skiller vi gjerne på om fondet investerer i markeder innenfor et geografisk begrenset område (eks. USA), innenfor ulike bransjer/næringer (eks. helsebedrifter), eller en kombinasjon av disse (eks helsebedrifter i USA). 

Forvaltningshonorar, og hvorfor du bør ha fokus på kostnader

Det neste vi skal se på er kostnader for fondene. Siden vi ikke velger aksjene selv, må vi betale noen andre for å gjøre det. Det er de som forvalter fondet. Derfor tar fondene noe som heter forvaltningshonorar. Forvaltningshonoraret trekkes hver dag fra fondet, og avkastning du ser, er etter at kostnadene er trukket fra. Når vi skal velge fond er det lett å se seg blind på avkastningen i det fondet vi ser oss ut. Men det er viktig å også se på andre fond som opererer i samme marked. 

Generelt kan vi si at passive fond (indeksfond) er billigere enn aktive fond. Det kommer selvsagt av at det er en mindre jobb med å forvalte indeksfondene. Men har prisen så mye å si egentlig? Det korte svaret på det er JA. Prisen kan ha stor betydning for hvor godt fondene gjør det. Nå skulle man kanskje tro at dyre fond (høye forvaltningshonorar) gjør det bedre enn billige fond (indeksfond)? Dessverre viser det seg at det er liten sammenheng mellom forvaltningshonoraret og avkastningen som leveres. Faktisk har billige globale indeksfond overlang tid gjort det bedre enn de fleste dyrere aktive fondene som investerer i samme marked. Det viser seg dess bredere marked vi er i, dess vanskeligere er det å slå markedet gjennom å plukke vinnere. Det er rett og slett for vanskelig å finne vinnerne, og kostnadene gjør at gevinsten spises opp. 

2% vs 0,2%, er det så nøye?

Husker du grafen som viste forskjell i avkastning over tid på hhv 2% og 8%. Den samme sammenhengen gjelder kostnader på fond.

La oss se på to fond som leverer lik avkastning på 8% per år. Vi tenker oss at vi investerer 50 000 kr i begge.  Fond A har et forvaltningshonorar på 0,2%, mens Fond B har et forvaltningshonorar på 2,0%. Hvilken betydning har honoraret for avkastningen når vi ser over en lang tidsperiode? (Skatt og inflasjon ikke medregnet)

Med Fond A står du igjen med 473 804 kroner etter 30 år. Med det dyrere fond B står du igjen med 274 451 kroner. En forskjell på 199 353 kroner. Og den eneste forskjellen her er prisen på forvaltningen. 

sammenlikne avkastning

Konklusjon: For at det skal lønne seg å velge det dyrere fondet, må det levere en bedre avkastning enn de billige fondene som investerer i samme marked. Dersom det opererer i et annet marked er det ikke direkte sammenlignbart ettersom det representerer en annen risiko. På sidene våre her finner du en beregner hvor du kan sammenlikne hvordan ulike kostnader påvirker avkastningen. (ÅOP = Årlige Omkostninger i Prosent = forvaltningshonorar)

Hvordan vet du hva fondene investerer i? Navnet på fondet vil forteller deg mye. Der vil det blant annet fremgå om det er et aktivt eller passivt forvaltet fond. Passive fond har ordet “indeks” i navnet. Du vil også få vite om fondet investerer i ulike bransjer eller regioner. 

Men for å få mer nøyaktig informasjon om hva fondet investerer i, må du se på nøkkelinformasjonen til fondet. Det kan du finne hos fondstilbyderen din (banken) eller for eksempel på morningstar.no

Bærekraftige investeringer for nybegynnere

Heldigvis er mange nybegynnere opptatt av å investere bærekraftig fra første stund. Men hva vil det egentlig si å investere bærekraftig? Om investeringene er bærekraftige ikke, vil jo avhenge av hva du legger i bærekraft. Noen har fokus på miljø, andre på våpen. Andre igjen på hvordan selskapene forholder seg til reguleringer og myndigheter. Likestilling og mangfold er også blitt populære mål på bærekraft. Å gi et entydig svar på hvordan du kan investere bærekraftig er derfor ikke lett. Det kommer helt an på hva som er viktig for deg, og hvilke bærekraftmål du ønsker å fokusere på. Det som er viktig for deg, er ikke nødvendigvis det samme som er viktig for naboen. 

Ansvarlige investeringer – ESG

Likevel, så har bransjen gjort noen grep for å prøve å si noe om hvor bærekraftige fondene er. En populær måte å måle bærekraft på har vært å måle på såkalte ESG-faktorer. ESG står for Environment, Social, og Governance. På norsk kan det oversettes til miljø- sosiale- og forretningsetiske forhold. 

Det er flere måter å jobbe med ESG på. Man kan enten påvirke selskapene til en mer bærekraftig framferd, eller ekskludere bedrifter man vurderer som lite bærekraftige. 

Begge metodene har sine fordeler og ulemper, og ingen av metodene gir endring over natten. 

Ved å velge bort lite bærekraftige bedrifter bidrar man ikke nødvendigvis til at bedriften endrer retning. Det er fordi det i et stort marked alltid er noen andre som er villig til å betale for selskapet som velges bort. Problemet vil dermed fortsette å eksistere.  Likevel kan man håpe at det over tid er færre og færre som ønsker å handle fra og handle selskaper som ikke evner å forandre seg i en retning som er bra for miljøet og samfunnet, og at det å ekskludere derfor har en effekt på lengre sikt. 

Ved å påvirke selskapene gjennom aktivt eierskap og stemmer på generalforsamling, osv kan man bidra til at selskapene endrer seg i den retningen man ønsker. Dette er også prosesser som tar tid, men kan være en god strategi for å få en mer bærekraftig industri. 

Hvordan finne bærekraftige fond å investere i?

Som nybegynner kan man bli helt matt av alt man må sette seg inn i. Hvordan skal man finne disse fondene som jobber godt med ESG-faktorene? Heldigvis har bankene gjort det enklere for oss å finne disse. På nordnet.no (annonse link) kan du bruke fondssorteringen for å finne investeringer som passer dine ønsker. Blant annet kan du filtrere fond med lavt CO2 utslipp, og du kan ekskludere selskaper som driver med våpen, tobakk, dyretesting, osv. 

Du kan også bruke Morningstar.no som hjelp til å finne bærekraftige fond. Morningstar rangerer ESG-innsatsen til fondet og gir en bærekraftverdi mellom 0 og 100. Siden selskap innen ulike bransjer har ulike forutsetninger for å jobbe med ESG-spørsmål, er scoren satt etter en sammenligning mot lignende selskap på globalt nivå, De markerer hvert fond med mellom 1 og 5 jordkloder, der 1 er dårligst og 5 er best. Her kan du lese mer om Morningstars ESG-rating. De fleste bankene har liknende måter å rangere sine fond på. Se etter jordkloder!

Å sette sammen en portefølje

Da er vi kommet til at du kan begynne å sette sammen din helt egen portefølje. Mange nybegynnere lurer på hva en portefølje er. En portefølje er bare et litt fancy ord for din samling med verdipapir, som for eksempel fond og aksjer, litt som en dokumentmappe.  Det kommer av det franske ordet portefeuille som er satt sammen av bære + ark

Den enkleste porteføljen, og som passer god til alle nybegynnere som ønsker å investere i aksjer, er å velge 100% globale indeksfond. Det vil utgjøre en god grunnstamme i investeringene dine. Da er du investert i mange selskaper, i mange bransjer og i mange regioner. Et indeksfond er billig, og spiser ikke så mye av avkastningen. 

Hvis du ønsker å utforske litt mer kan du legge til noen indeksfond for mindre markeder, for eksempel Norge, Norden eller Europa. Du kan også legge til noen aktive fond som spesialiserer seg i ulike bransjer, for eksempel teknologi, helse eller energi. Bladet Dine Penger har en fin oversikt over mange ulike fond med kostnader, og har også konkrete forslag til porteføljer i hvert nummer. Det kan være vel anvendte penger å kjøpe et nummer, hvis du er usikker på hvor du skal starte. Det er ingen fasitsvar på hvordan en portefølje skal settes sammen, og en avansert portefølje trenger ikke å være bedre enn en enkel. Her er det bare å prøve seg frem til hva som passer for deg og din investormage. 

Eksempler på ulike porteføljer: 

 

Klar, ferdig..

Nå! Føler du at du har blitt litt klokere på hvordan du kan gå frem for å investere? Jeg håper det. Jeg håper du tør å ta steget ut og prøver deg i investeringenes fantastiske verden! Du kan bli overrasket over deg selv. Snart skal du se at du står og regner ut priser på klær og ting i aksjer. “Hvor mange aksjer i Fjordkraft kan jeg kjøpe hvis jeg dropper å kjøpe denne blusen?” 

 

Lykke til og velkommen! 

–––> Prøv selv å leke med noen regnestykker på våre beregnere her, og se hva din sparing kan bli til. (De er på dansk, men det tror jeg dere skal forstå fint 😉 )

2 Comments

  • Me
    Flott oppstilling i enkelt språk! Kan du si litt om FORDELENE med flere ASK kontoer? Kan det kun for oversikten ( sammenlignes med å ha flere bruks/underkonti på lønnskontoen? ) Jeg klarer fint å ha oversikt på brukskonto med Kim en konto - hva kan jeg «tjene» På å ha flere ASK konti - bortsett fra oversikt?
    • Beate Engelschiøn
      Hei, den største fordelen for meg er bedre oversikt. Jeg har ulik strategi på de ulike investeringene i de ulike ASK´ene, der jeg sparer i enkeltaksjer i den ene. F.eks synes jeg det er fint å ha en egen til ungene, slik at jeg holder de investeringene utenfor mine egne. I tillegg er det noen som tar betalt hvis aksjebeholdningen overstiger et visst beløp (DNB tar feks 400 kr per år for oppbevaring av aksjer for verdi over 100 000 kr) Men på generelt grunnlag tenker jeg det er helt uproblematisk å ha alle investeringene i én ASK :-)

Leave a comment